William Booth

Anon. begrenset

William Booth, britisk religiøs forkynner og sosialreformator, Frelsesarmeens grunnlegger; gift 1855 med Catherine Booth, far til Evangeline og William Bramwell Booth. Han vokste opp i fattigdom, ble oppdratt i metodistiske kretser, opplevde sitt religiøse gjennombrudd 1844 og virket fra 1846 som legpredikant i Metodistkirken. Booth vakte tidlig oppmerksomhet ved sin spesielle religiøse opptreden og forkynnelsesmåte. Han arbeidet først som reisepredikant for et lite metodistsamfunn, men brøt med dette i 1861 og begynte, støttet av sin hustru, å evangelisere på egen hånd, fra 1865 i Whitechapel, Londons slumkvarter.

I 1878 brukte han første gang navnet Salvation Army, og innførte siden militære titler og uniformer. Med dette var Frelsesarmeen oppstått som selvstendig religiøs organisasjon, med Booth som selvskreven leder eller, som han kalte seg, general. Hans forkynnelse og sosiale virksomhet hadde stor fremgang; på en genial måte forstod han å utnytte nettopp de midler som appellerer til fantasi og følelse hos massene. Hvorledes han tenkte seg det sosiale redningsverk organisert, med asyler, arbeidsanvisning, jordbrukskolonier, utvandringsformidling m.m., beskrev han livfullt i boken In Darkest England and the Way Out (1890); tittelen var lånt fra Stanleys In Darkest Africa, som nettopp var utkommet. For å kunne lede og styrke sin verdensomspennende organisasjon foretok han mange reiser, og var bl.a. flere ganger i Norge. Hans virksomhet møtte hån og spott i de første årene, men etter hvert høstet han økende anerkjennelse, og innen sin død var han overøst med æresbevisninger. Han møtte konger, presidenter og keisere og ble hyllet som en stor general.

GENERALEN døde 20. august 1912 83 år gammel; "forfremmet til herligheten".  Mange tusen mennesker stod langs ruten som førte han til det siste hvilested.